22. februar 2007

Skoleuniform

Den vanlige skoleuniformen er blå.









På høytidsdager har ungene på seg hvit uniform.











På lørdager går de med vanlige klær fordi da vaskes uniformen.

20. februar 2007

Datamaskiner

Prasanthi English Medium School har 1. - 7. klasse. Ungene må gå i 8. - 10. klasse på en annen skole, men fortsetter å bo på hjemmet. Hva som skjer etter det er ennå ikke klart og kommer nok an på hvert enkelt barn.

Som nevnt tidligere er undervisningen på skolen på et høyt nivå for å forberede ungene godt for fremtiden. Det er viktig at de etter hvert kan få jobb og klare seg selv. Det er jo målet med hele prosjektet.

Det er slik i Sør-India at hvis en kan med datamaskiner og er god i engelsk får en nokså sikkert jobb.
Derfor er det en oppgave for oss å skaffe pc-er. Vi trenger 4 til å begynne med. Og det haster. Vi har tre 13-åringer på skolehjemmet og de må komme i gang fortest mulig.

Det er ikke fornuftig å sende gamle datamaskiner (eller nye) fra Norge til India, det koster for mye og sende dem. Dessuten skal de ha engelsk tastatur og det er best at montering og garanti følger med. Altså trenger vi penger til å kjøpe pc-er i India.

Vi håper på å samle inn 32.000 kr. før sommerferien og husk at alle beløp teller. Vi er veldig takknemlig for all støtte.

12. februar 2007

Fadderskap

Skolehjemmet har plass til flere fastboende barn. Vi trenger flere faddere for å få det til.

Fadderskap koster 200 kr. i måneden eller 2400 kr. i året og det dekker mat, klær og skolebøker.
Lærerlønn, vedlikehold og andre ting i forbindelse med bedriften regnes med å fås inn i form av engangsbidrag fra folk som vil støtte prosjektet.

Fadderskap betyr at du betaler kostnad for et barn og du får et barn å forholde deg til. Pengene går til skolehjemmet og ikke direkte til barnet.
Hvis noen av en eller annen grunn er nødt til å slutte med fadderskap, blir barnet videre på hjemmet og vi prøver å få ny fadder for det.
Det er ikke fritt å sende gaver og slikt direkte til barnet, det kommer jeg til å samordne. Dette er fordi at vi ikke kan forskjellsbehandle ungene. Det skaper problemer hvis noen får mange gaver og andre ingen.

Ta kontakt hvis du ønsker å bli fadder.

11. februar 2007

Bidrag

Under mitt besøk til skolehjemmet i januar ble det bestemt at jeg skulle være representant for skolehjemmet i Norge.

Du kan støtte skolehjemmet ved å tegne et sponsorat eller ved å gi bidrag. Ta kontakt med meg på: sigrun.thorarinsdottir@gmail.com. Bidrag kan betales inn på konto 3250 23 83530 i sr-bank.

Alle bidrag går 100% til ungene. Alt som kommer inn på kontoen sendes til hovedkoordinatoren i Danmark: Flemming Riis Sørensen, statsautorisert revisor. Han jobber gratis for skolehjemmet og det samme gjør jeg; ingenting går til administrasjon, vi betaler selv for konvolutter, frimerker og andre utgifter som vi måtte ha.

Flemming reiser regelmessig til India av egne grunner og da besøker han skolehjemmet, gjennomgår tingene, lager situasjonsrapport og reviderer regnskapet. Fram til nå har alt vært i orden, skolehjemmet er drevet på en god og ansvarlig måte.

Det vil være åpent for alle sponsorer å se utskrift av kontoen. Hvis du ønsker å være anonym må du gi beskjed om det.

10. februar 2007

Skoledagen




I dag er 15 barn fastboende på barnehjemmet og 85 barn kommer hver dag for å gå på skolen.

Ungene våkner kl. 6 om morgenen, vasker seg, rydder og hjelper til i hjemmet. Klokken 7:30 begynner skoledagen, som jeg mener at er ganske streng. Jeg tror at norske elever er enige med meg i det. Det er lite plass til lek, men det kommer også av at de har ingen lekeplass rundt skolen. Ellers er timeplanen slik:

7:30-9:00 - Hjemmelekser (for ungene som bor der)
9:00 Frokost
9:30-12:30 Undervisning (de andre ungene kommer nå)
12:30-13:30 Matpause og avslapning
13:30-16:30 Undervisning
16:30-17:30 Fritid
17:30-18:00 Mat og avslapning
18:00-20:30 Hjemmelekser (de andre går etter hvert)
20:40 Leggetid

På søndager er det ikke skole. Ungene gjør da lekser om formiddagen men har fritid om ettermiddagen.

De to lærerne som bor på skolen er sammen med ungene hele tiden og det virker som de har godt forhold til ungene, de er strenge men blide. Ungene er høflige og har stor respekt for voksne.

Det som forundret meg mest er kvaliteten på undervisningen. Den går mye på å lære utenat, men det er tatt utgangspunkt i hver enkelt elev. Mangel på skolemateriale setter også sine grenser.

8. februar 2007

Bygningen

Prasanthi English Medium School









Skolen har 5 klasserom på ca. 15 kvm hver og et samlingsrom/rektors kontor.







Kjøkken med gasskomfyr









og kjøkkenhylle









Spisesalen







I andre etasje er det 4 soverom: i et sover jentene sammen med to lærerinner, i et sover guttene, et har vaktmesteren og et står ledig.

Historien


Idéen om å starte et barnehjem i Puttaparthi i Sør-India ble til i juli 1999.
Grunnen var at mange turister som reiste til India besøkte barnehjem og støttet dem med klær og penger. Etter hvert fant de ut at klærne ofte ble solgt og at pengene flere ganger ble brukt til private formål av ledelsen. Dette var en frustrerende situasjon og det ble diskutert meget om det ikke kunne gjøres på en annen måte.

Radhakrishna, en lærer i Puttaparthi, hadde sammen med sin familie en tomt som de gjerne ville donere hvis andre kunne samle penger til bygningen. Etter 2 år og mange problemer sto bygget klart til innvielse i juli 2001.

Det koster å drive et skolehjem og det er der vi kommer inn.

Det ble bestemt helt fra begynnelsen at alle bidrag skulle gå 100% til barna, ingenting går til administrasjon.

Prasanthi English Medium School er et kombinert barnehjem og skole. Her er det plass til 200 barn, hvorav 100 kan være fastboende - fortrinnsvis foreldreløse barn. 100 barn kan komme på skolen hver dag - de har kun mor eller far og de har et hjem, men fattigdommen er så stor at det ellers hadde vært umulig for dem å gå på skole

All undervisning foregår på engelsk og den er på høyt nivå for å gi ungene de beste mulighetene når skoletiden er over. Utdannete lærere er ansatt og en kokk.

Radhakrishna og flere av hans familiemedlemmer jobber på og for skolehjemmet på dugnad. Radhakrishna er rektor på skolen og driver barnehjemmet. Yogananda, hans bror, er vaktmester og overnatter på hjemmet (sammen med sin kone og datter) for å ha tilsyn med ungene. Mor til Radhakrishna og søster hjelper også til etter behov. Radhakrishna og Yogananda har jobber andre plasser som de får lønn for.

Det som jeg synes er fint er at det er en Inder som driver skolehjemmet. Han kjenner forholdene og er i tillegg utdannet lærer.
Han vet bedre enn oss hva som er best for barna. Men han og skolehjemmet trenger økonomisk støtte.

1. februar 2007

Hei alle sammen

Jeg heter Sigrun Thorarinsdottir, er 55 år, islandsk og bor i Sandnes i Norge.

Fattige barn har alltid rørt mitt hjerte og jeg har lenge hatt et ønske om å kunne hjelpe fattige barn som er frarøvet sine rettigheter, slik som: nok mat, omsorg, skolegang ol.

I november 2005 reiste jeg til India med Lidvin Virkesdal og hørte om hans hjertebarn: Skolehjemmet i Puttaparthi i India.
Sammen med noen venner klarte jeg å samle inn litt penger til skolehjemmet, som ble tatt imot med stor takknemlighet.
I januar i år hadde jeg så mulighet å besøke skolehjemmet og bli litt kjent med ungene og dem som jobber der. Det var en utrolig fin opplevelse og nå er jeg fast bestemt på å hjelpe så godt jeg kan. Behovet er stort og jeg håper at mange vil være med og støtte skolehjemmet.

På denne bloggsiden kommer jeg til å skrive om skolehjemmet, hvordan det går der og hvordan vi lykkes med å samle inn penger til dem.

Ta kontakt hvis du vil. Skriv til: sigrun.thorarinsdottir@gmail.com